Som det stod å lese i forrige nyhetsbrev, skulle uere reise til Tyskland for å stille ut barnas malerier og tegninger. Utstillingen fant sted i tiden 2. til 18. juni i Frankfurt-am-Main. Vi lar barnas kunstverk få leve mellom linjene i hverdagsskildringen som Annie, behørig presentert i forrige nyhetsbrev, har sendt oss.

 

Annie forteller at livet i høst har vært som det pleier i favelaen – med sine ”ups and downs”. En dag var skolens vegger gjennomhullet av kuler, og flere av husene omkring hadde fått skader. I løpet av natten hadde rivaliserende narkotikabander forsøkt å overta kontrollen på stedet, og det ble et heftig slag mellom to bander. Politiet holdt seg unna og var ikke å se noe sted. Fire personer ble bestialsk myrdet, og mange flere ble truffet av streifskudd.

 

Det var umulig å gjennomføre vanlig undervisning fordi barna hadde fått lite søvn og var overveldet av inntrykk. Man kan lett forestille seg panikken og frykten blant folk som ventet på at angrepene skulle fortsette. En lokal TV-stasjon kom for å intervjue barna.

Videre forteller Annie at fem av de syv svært gamle PC’ene som de bruker i undervisningen har brutt sammen, og at de strever med å finne midler til å erstatte dem. En annen utfordring har vært å skaffe barna litt ekstra til jul. Mange av barna forlater aldri den støvete, fattige og voldelige slummen, så personalet tar dem med i busser til en vakker park med trær og blomster, til laguner med krystallklart vann, til lekeplasser og svømmebasseng, og så lar de barna få spise så mye de orker.

Ellers er alt bra, forteller Annie. Nå har de et godt team, barna er glade og ivrige på skolen. De har en frivillig psykoterapaut som hjelper Yvonne med å analysere de ulike posttraumatiske læringsproblemene barna ofte har, og foreldrene nyter godt av rådgivning. Yvonne underviser regelmessig personalet i sin metodologi og om hvordan man kan analysere barnet og dets situasjon. Nå har de også hatt besøk av en tannlege som har lovet å kommet tilbake for å gi barna behandling.

Og nå er vi akkurat gått inn i et nytt år. La oss håpe det blir et godt år for LYSETS BARN og for alle andre barn som lider.

Prosjekt Gatebarn har mange gode støttespillere. Takk til alle dere som gir av det dere har, og takk til alle dere som med fantasi finner nye måter å samle inn penger på. Også i år vil vi sende en spesiell takk til Prestvannet skole i Tromsø som fortsatt samler penger til prosjektet. Takk også til 13 år gamle Sebastian som lager de flotteste kort som han selger til inntekt for Prosjekt Gatebarn.

Med vennlig hilsen
Anne Elisabeth Egeberg
anne@gatebarn.org